OM OSS

Familien vår består av 5 mennesker, en hund og tre katter.

Det er de voksne: Anette, Jon-Anders, barna våre Carl-Christian (f. -93), Knut-Sigurd (f. -95) og Per-Anders (f. -98), cocker spanielen Jenny
og de fire skogkattene Finken, Dizzy, Agatha og Brynhild.
Vi bor i Sarpsborg i en enebolig med stor deilig hage. Ungene er aktive og holder på med idrett og musikk, i tillegg til skolen.

Jeg, Anette, er bibliotekar og jeg jobber ved Høgskolen i Østfolds bibliotek. Der er jeg avdelingsleder for bibliotekavdelingen i Halden. En fantastisk spennende jobb og jeg har verdens beste kolleger :-) Jeg sitter også som hovedstyremedlem i Norsk Bibliotekforening - et spennende verv, som jeg har stor glede av, og hvor jeg lærer masse om bibliotek, politikk og kulturlivet i Norge.

Her er et bilde av Dizzy og meg på utstilling i Oslo i desember-04

Det var ganske tilfeldig at det ble katt i huset vårt. Vi hadde en cocker (Herman (Skjervtun's Secret Kisses) ), og jeg ønsket meg en til som jeg kunne stille ut litt og kanskje avle litt på. Dermed bestilte jeg Jenny (Skjervtun's Peaches and Cream). Men i det samme foreslo Jon-Anders at vi skulle forsøke oss med en katt også. Dermed undersøkte vi forskjellige raser. Vi fant fort ut at vi hadde preferanser blant semilanghårsrasene. Vi kikket på både Hellig Birma, Maine Coon og Norsk skogkatt. Men, valget var egentlig ikke så vanskelig - det måtte bli den norsk rasen - Norsk skogkatt! Etter mye tid på internett, mange telefonsamtaler med ulike oppdrettere og besøk hos oppdrettere med kattunger falt vi fullstendig for Finken! Og det ville seg slik at Finken og Jenny flyttet hjem til oss med bare en ukes mellomrom og de ble perlevenner. Matchet hverandre gjorde de også, bare se:

Søte!!!!!!
Finken og Jenny i Trysil februar 2002

Så gikk det meg som med så mange andre..... Jenny som ble kjøpt for utstiling og evt. avl, men  vokste seg for stor. Hun er verdens nydeligste familiehund, men noen utstillingsstjerne ble hun absolutt ikke! Og siden vi hadde kjøpt en rasekatt fra en oppdretter som gjerne ville at vi skulle stille han ut i alle fall en gang, så gjorde vi jo det.
Av sted dro vi, uten annen erfaring enn hundeutstillinger. Og det gikk ikke helt strålende egentlig. Finken fikk en flott bedømmelse av Raymond Sætre, men ble ex 2.
Men, likevel - dette var artig, synes jeg. Også så mange trivelige mennesker, da. Jeg var overrasket over at alle var så hyggelige og imøtekommende. Det var absolutt ikke den måten vi var blitt møtt på av hundefolk flest i sin tid! Så da var det gjort. Finken og jeg har reist rundt, møtt folk, fått vekslende resultater, men alltid, alltid har det vært like hyggelig.
Mange nye venner og bekjente har det blitt, og jeg synes jeg har fått verdens beste hobby!

Hele tiden fra vi begynte å stille ut Finken, har jeg vært fasinert av svartskilpaddene. Tidlig tenkte jeg at det ville jeg gjerne ha, men Jon-Anders syntes vi hadde nok å holde på med...*hmmm*
Men fulgte jeg med rundt på internett og utstillinger omkring hos ulike oppdrettere med katter og linjer jeg likte.
Så en dag ble Dizzy født og da visste jeg det. Den katten måtte bli min! Og etter litt overtalelse av min kjære gikk det i orden - Dizzy flyttet til oss i oktober 2004.

Og da var også idèen om et eget lite oppdrett unnfanget og i januar 2006 fikk vi vårt først kull. Fra dette første kullet beholdt jeg Agatha. det skal bli spennende å se hvordan hun gjør det, både som avlskatt og på utstillinger.
 

Stamnavnet ble godkjent i februar 2006!
Det ble (N) BYTANGEN'S

Bytangen er det gamle navnet på bydelen vi bor i, en odde/tange som stikker
                    ut i Glomma rett før Sarpsfossen.